Det føltes som slutten, det ble starten

Nei, nei nei, jeg vil ikke!! Et kaos av tanker og følelser. Et svart hull, tomt, mørkt og skremmende. Veggen var hard. Ingenting fungerte, kroppen ville ikke lystre, tankene var mange, men umulig å samle. Men sakte var det én tanke skilte seg ut: Du kan skrive dem ned. Alle tankene. 

 

Skriving var den smarteste tanken jeg hadde tenkt på denne tiden, og skrivingen ble virkelig forløsende. Hver dag skrev jeg ned tanker og følelser. I starten skrev og tømte jeg ut all sorg og vrede, det var ikke rom for så mye mer. Men jeg kjente etter hvert at det gjorde godt å få det ut og sakte kunne jeg begynne å sortere og reflektere rundt alle tankene og følelsene. Jeg skiftet litt og litt fokus fra bare negative følelser, til å kunne skimte lys og takknemlighet der framme. 

 

Jeg kjøpte meg en ny og fin notatbok, en fargerik og god penn. Jeg tente lys, drakk kaffe og gjorde det skrivingen til en god og viktig stund for meg selv. Å sitte å skrive ned 15-20 minutter hver dag dag ga meg klarhet og en ny forståelse. Jeg lærte utrolig mye om meg selv, jeg ble vel egentlig kjent med meg selv på nytt. 

Skriving ble terapien jeg trengte. Jeg følte mestring over å klare å ta tak og endre mitt eget liv! Det var definitivt bedre enn å vente på at det skulle gå over. Og det var bedre enn å gå til psykolog, som jeg også gjorde på denne tiden. Det var bare det at ordene ikke ville ut gjennom munnen på samme måte som på papiret. 

 

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

​

Valget om en ny vei

 

Hurra! Jeg danset rundt på kontoret. Det samme kontoret jeg hadde blitt utslitt på. Jeg hadde fått deltidsstillingen jeg hadde søkt på. Jeg hadde tatt sats og hoppet. Med bankende hjerte og en nervøsklump i magen. Jeg turte å ta det første steget mot mitt nye liv. Skrivingen min hadde gitt meg den klarhet og det motet jeg trengte. Nå ville denne klarheten gi meg mer tid og frihet til å skrive mer. Tid til å gi andre fantastiske mennesker der ute håp om å kunne skrive seg til sin klarhet!

 

Og siden har jeg danset. Og skrevet mine morgensider, hver dag. Om meg, mine relasjoner, følelser, valg og utfordringer. Om mine spirituelle og intuitive erfaringer. Gjort det klart for meg selv alt jeg kan, har lært og erfart i et levd liv både privat og gjennom jobb, som også kan være til nytte for andre.

Om hverdag, barn, familieliv, samspill og utvikling, vold og overgrep, kommunikasjon, motivasjon og endringsarbeid. 

​

Å realisere drømmen

 

Jeg elsker å skrive og har gjort det så lenge jeg kan huske, men med et travelt hverdagsliv ble skriveboka ble lagt i skuffen og glemt. Heldigvis kom den ene, klare tanken om å skrive meg ut av min utmattelse når jeg trengte den som mest. Den ene tanken som reddet meg fra å gi opp og bli værende i mørket. Den ene tanken som gav meg håp. Det lille, spirende håpet om et bedre liv, en hverdag fylt med glede og overskudd. 

 

Jeg heter Unni, er 48 år og mamma til to tenåringsjenter. Jeg bor på Lillehammer, noe som er perfekt når jeg er glad i å bruke naturen, og ikke minst kan jeg rusle rundt på setrene på Maihaugen så ofte jeg vil! En katt og en hund er en viktig del av familien. Barnevern, familiearbeid og krisearbeid har vært min vei til å hjelpe andre. Mine egne, dyrekjøpte erfaringer gjør at skrivingen blir min vei for å hjelpe andre videre. Med meg i bagasjen har jeg all erfaring fra et levd liv, utdanning og jobb. Jeg h ar selv jobbet meg gjennom mange kriser, gamle mønstre og begrensninger. Blir vi noen gang ferdig? Men bevissthet og verktøy på veien gjør livet til en spennende reise, tross alt! 

 

Er DU klar for en endring? Vil du bli med på reisen til DIN KLARHET? Få håp og mot til et liv fylt med større frihet og mer glede? Start med en uforpliktende samtale med meg. 

 

​